loveksempler

NOEN PROBLEMATISKE FORHOLD I NORSK LOVVERK OG MYNDIGHETENES MANGELFULLE OPPFØLGING AV MENNESKERETTIGHETENE

Eksempler på mangelfull oppfølging av menneskerettighetene i norsk lovverk

(Kjønns)Likestillingsloven og Lov mot etnisk diskriminering speiles ikke i tilsvarende lover som dekker de forskjellige andre formene for diskriminering.
I forarbeidet til Stortingets forslag til Grunnlovens § 100 om ytringsfrihet, opererer de med en uttømmende og ekskluderende forståelse av minoriteter.
Arbeidsmiljølovens Kap. X A om Likebehandling i arbeidslivet begrenser den generelle beskyttelsen mot diskriminering ved en uttømmende oppramsing av et begrenset antall grupper som skal beskyttes. I tillegg gjør loven en usaklig fremheving av én bestemt minoritet i forhold til trossamfunns rett til å diskriminere i interne forhold.
Oppramsing av grupper som kan rammes av diskriminerende ytringer og handlinger er uttømmende og ekskluderende både i Straffeloven § 117a (om forbud mot tortur), § 135a (rasismeparagrafen), § 232 (særdeles skjerpende omstendigheter), § 292 (om grovt skadeverk) og § 349a (om forbud mot diskriminering ved tilbud av varer og tjenester).
Oppramsingen av grupper som skal beskyttes mot diskriminerende handlinger er også uttømmende i Burettslagslova § 1-5 (forbod mot diskriminering), Bustadbyggjelagslova § 1-4 (forbod mot diskriminering), Eierseksjonsloven § 3a (forbud mot diskriminering), Friskolelova § 1-1 d (formålet med lova), Helseforetaksloven § 2-1 (helseforetakenes formål), Husleieloven § 1-8 (forbud mot diskriminering), Kommuneloven § 48 (årsregnskapet og årsberetningen), Markedsføringsloven § 12 (Markedsrådets vedtak) og § 13 (Forbrukerombudet), Opplæringslova § 9a-3 (det psykososiale miljøet), Personopplysningsloven § 2-8 (definisjoner av sensitive personopplysninger), Regnskapsloven § 3-3 (årsberetningens innhold) og i forslag til endring av Alkoholloven § 1-8 (gjentatt diskriminering).

Eksempler på mangelfull offentlig praksis i forhold til menneskerettighetene

Ordning med ombud og offentlige sentre er begrenset til visse former for diskriminering.
Mandatet til offentlige antidiskrimineringsansatte er i all hovedsak begrenset til kjønnsdiskriminering.
Rangering og utelatelse i offentlige organer og institusjoner av forskjellige underrepresenterte grupper og diskrimineringformer i forhold til tiltak og handlingsplaner.
Myndighetenes systematiske ignorering av hatkriminalitet rettet mot personer på grunn av deres identitet - noe som gjelder både grupper som dekkes og grupper som ikke dekkes av Straffelovens § 135a, som for eksempel homofile, funksjonshemmede og transkjønnede.
At private bedrifter kan miste kontrakter med staten bare på grunnlag av visse former for diskriminering.
Barneombudets systematiske ignorering av store grupper med barn som diskrimineres både i sitt generelle virke og i mer spesifikke kampanjer.
Utenriksdepartementets mangelfulle definisjon av at menneskerettighetene bare gjelder visse diskrimineringsformer.
Skolevesenets mangelfullige fremstilling av menneskerettighetene som om disse bare skulle gjelde visse diskrimineringsformer.
At Senter for menneskerettigheter som et nasjonalt kompetansesenter og andre institusjoner som forsker og underviser i menneskerettighetene ikke stimuleres til å arbeide med en mer helhetlig forståelse av menneskerettighetene.