Høringer

Lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda (Ot.prp. nr. 34 (2004-2005)). Lov om forbud mot diskriminering p� grunn av etnisitet, religion mv. (Ot.prp. nr. 33 (2004-2005)). �pen h�ring i Stortingets kommunalkomite fredag 11. februar 2005 �pen h�ring i Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomite onsdag 16. februar 2005.

Dette lovforslaget m� sees sammen med forslag om lov om etnisk diskriminering i Ot.prp. 33. Sammen representerer de en viktig styrking av diskrimineringsvernet p� en rekke omr�der, noe vi selvf�lgelig st�tter. Vi �nsker likevel � p�peke en rekke uheldige momenter ved denne prosessen.

Det grunnleggende problemet i norsk lovgivning er at diskrimineringsvernet rangeres etter diskrimineringsgrunnlag, fra et omfattende vern for noen, til et absolutt frav�r av vern for andre. Disse lovforslagene gj�r ingen ting med dette grunnproblemet.

Som det kan synes ut fra dette lovforslaget, er diskriminering ikke et begrep begrenset til diskriminering p� grunnlag av etnisitet og religion. Om denne loven vedtas med sitt begrensede diskrimineringsgrunnlag, finner vi det problematisk at den offisielle kortformen blir diskrimineringsloven. Lovens kortform b�r heller klarere referere til lovens innhold, f.eks. rasismeloven. � kalle en s� begrenset lov for diskrimineringslov, legger b�de retoriske og juridiske f�ringer som i ytterste instans kan lede til at en rekke diskrimineringsgrunnlag rett og slett utelukkes av diskrimineringsbegrepet.

Det er h�yt problematisk at det nye lovforslaget ogs� gj�r forskjell p� rasisme og kj�nnsdiskriminering siden forslaget om vernet mot rasisme ikke inneb�rer aktivitetsplikt p� samme m�te som vernet mot kj�nnsdiskriminering. Menneskerettsalliansen ber derfor om at lov om forbud mot diskriminering p� grunn av etnisitet, religion mv. ogs� innbefatter aktivitetsplikt.

Likestillingsarbeid er det grunnleggende verkt�yet for � kunne gj�re noe med �rsakene til diskrimineringen. Det er derfor problematisk at denne loven begrenser likestillingsarbeidet til bare � gjelde rasisme, religi�s diskriminering og kj�nnsdiskriminering.

Det foresl�tte diskrimineringsombudets mandat for antidiskrimineringsarbeid, er like s� problematisk. En grunnleggende oppgave til det nye diskrimineringsombudet vil nemlig v�re � sortere ut mange som mener seg diskriminert. Det er ikke hvorvidt man faktisk er diskriminert, som bestemmer om man skal f� hjelp eller ikke. Det avgj�rende er hvem man er og hvor diskrimineringen skjer.

I forhold til ombudets mandat etter Diskrimineringsombudsloven skal klagere alts� sorteres i seks kategorier etter diskrimineringsgrunnlag, slik dette kommer frem i � 3.

1. Om klageren mener seg diskriminert p� grunn av kj�nn, gjelder vernet p� alle samfunnsomr�der, og det foreligger ogs� et krav om likestillingstiltak og aktivitetsplikt.
2. Om klageren mener seg diskriminert p� grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, spr�k, religion eller livssyn gjelder vernet p� alle samfunnsomr�der, og det foreligger ogs� et krav om likestillingstiltak, men uten aktivitetsplikt.
3. N�r det gjelder diskriminering grunnet homofil orientering gjelder mandatet ikke p� alle samfunnsomr�der, men b�de i arbeidslivet og boligsektoren.
4. Om det er en p�stand om diskriminering p� grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstagerorganiasjon, heterofil orientering, funksjonshemming eller alder gjelder ombudets mandat bare p� arbeidslivets omr�de.
5. Homofil legning eller leveform, til forskjell fra homofil orientering, bare beskyttes i boligsektoren. Man m� likevel ha �pning for at lovens konsekvente skille mellom seksuell orientering p� den ene side og legning og leveform p� den annen, antagelig vil ha liten praktisk betydning.
6. Som en siste kategori kommer annen status slik denne defineres som et diskrimineringsgrunnlag i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 14, men alts� med unntak av funksjonshemming, alder, seksuell orientering og homofil legning og leveform. I denne kategorien finner man for eksempel kj�nnsidentitet, kropp, og, hvis man skal ta loven bokstavelig, heterofil legning og leveform.

Utdefinering etter samfunnsomr�der, rammer ogs� visse grupper av funksjonshemmede og homofile spesielt tungt, som for eksempel unge, syke og trygdede.

Det st�rste problemet med dette lovforslaget er at det er ingen klare f�ringer i forarbeidet om at mennesker som diskrimineres p� andre grunnlag skal ha samme grad av vern. Det f�lger ingen som helst tidsplan for n�r noe skal gj�res med hele rangeringsordningen. Ot.prop. 34s anf�ring at "Det legges opp til at apparatets virksomhet p� sikt skal kunne omfatte andre diskrimineringsgrunnlag", er upresis, helt uforpliktende, og mangler det grunnleggende prinsippet om at alle diskriminerte skal ha samme grad av rettslig vern.

Som Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen sl�r fast, beskytter menneskerettighetene mot diskriminering uavhengig av diskrimineringsgrunnlag. Dette kommer ogs� frem i Ot.prp. nr. 33, punkt. 4.3.2: "oppregningen [av karakteristika er] ikke utt�mmende. Rettigheter og friheter skal sikres uten diskriminering p� ethvert grunnlag." Menneskerettighetene beskytter alle og enhver, som tidligere dommer fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen Hanne Sofie Greve p�pekte p� den �pne h�ringen om Ot.prp. 33.

I Konvensjonens oppramsing av diskrimineringsgrunnlag, er det viktigste grunnlaget nemlig "annen status", som viser at man kan ikke operere med en utt�mmende forst�else av diskrimineringsgrunnlag.

Norsk lovpraksis synes dessverre � begynne i motsatt ende. Mens menneskerettighetene fastsl�r at all diskriminering er forbudt, tar norsk lov utgangspunkt i enkelte utvalgte diskrimineringsgrunnlag.

De enkelte statene st�r sv�rt fritt i forhold til hvordan de �nsker � ordne sin egen lovgivning. Alle stater plikter likevel � sikre alle innbyggere mot diskriminering. Det er et sp�rsm�l om Norge faktisk gj�r dette.

Selv om Den europeiske menneskerettighetsdomstolen ikke har hatt noen sak hvor en stats rangering av diskrimineringsgrunnlag har v�rt oppe til behandling, foreligger det likevel en rekke dommer som viser det h�yst problematiske med konsekvensene av en slik rangeringsordning.

Vernet som defineres i disse lovforslagene g�r lenger enn menneskerettighetenes minstevern. Men dette kan vanskelig brukes som et argument for at dette vernet ikke skal gjelde alle. Som Menneskerettighetsdomstolen slo fast i saken Abdulaziz, Cabales og Balkandali mot Storbritannia i 1985:"Begrepet diskriminering i forst�elsen av artikkel 14 inkluderer generelt saker der en person eller en gruppe behandles, uten saklig begrunnelse, mindre fordelaktig enn andre, selv om den mer fordelaktige behandlingen ikke kreves av konvensjonen."

Diskriminering defineres ikke ut fra offeret, men ut fra handlingene. Diskriminering er n�r likestilte situasjoner uten saklig begrunnelse behandles ulikt.

Det er med god begrunnelse at dette lovforslaget foresl�r at vernet mot rasisme skal styrkes betraktelig. Dette medf�rer at en rekke handlinger som i dag ligger i en juridisk gr�sone, blir klart � forst� som lovbrudd. Men disse handlingene vil bare v�re definert som lovbrudd n�r gjerningmennenes motivasjon ligger i offerets etnisitet, religion, mv.

N�yaktig de samme handlingene vil ikke v�re definert som lovbrudd n�r gjerningsmennenes motivasjon ligger for eksempel i offerets funksjonshemming, seksuelle orientering eller - viktig - "annen status".

Dermed kan man se p� saken X og Y fra 1985 der Nederland ble d�mt fordi nederlandsk lov gjorde det umulig � sl� ned p� en forbrytelse p� grunn av offerets identitet som funksjonshemmet.

Hvordan Menneskerettighetsdomstolen i saken Smith og Grady i 1999 d�mte Storbritannia for � ha for h�y terskel n�r det gjaldt rettsvernet for diskriminerte homofile, vil ogs� kunne ha relevans for dette forslaget.

Saken Smith og Grady er ogs� relevant ut fra hvordan Domstolen slo fast at fra et menneskerettslig synspunkt var homofordommer � anse som akkurat like alvorlige som rasisme. I saken S.L. mot �sterrike i 2003 satte Domstolen tilsvarende et likhetstegn mellom homodiskriminering og kj�nnsdiskriminering.

Norge synes etter menneskerettighetene � v�re forpliktet til � gi samme grad av beskyttelse mot all diskriminering uavhengig av diskrimineringsgrunnlag. Vi ser samtidig at dette vanskelig kan l�ses ved p� dette tidspunktet � gj�re en omfattende revisjon dette lovforslaget.

Det er et problem at ogs� det eksisterende diskrimineringsvernet rangerer etter diskrimineringsgrunnlag. Status quo er dermed heller ingen l�sning, ikke minst fordi det vil sette b�de vernet mot rasisme og vernet i arbeidslivet i limbo..

Vi �nsker i stedet � henvise til hvordan Regjeringen igjen og igjen, senest ved Erna Solberg i Dagbladet fredag, sl�r fast at "Regjeringens utgangspunkt er at all diskriminering er uakseptabel og m� bekjempes". Vi er selvf�lgelig ogs� enig med Solberg n�r hun understreker at denne prosessen "aktualiserer sp�rsm�let om en helhetlig lovgivning som dekker alle former for diskriminering."

Menneskerettsalliansen ber f�lgelig Komiteene i sin behandling om � legge en klar f�ring om at en utredning igangsettes umiddelbart med det uttalte m�l � sette hele det norske diskrimineringsvernet i overensstemmelse med menneskerettighetene slik at alle f�r samme grad av vern uavhengig av diskrimineringsgrunnlag.